Automatgeværet AG-3

Jeg har brukt dette geværet svært mye, i min tid som infanterist i Forsvaret og Heimevernet (HV) Jeg var også på FN-Oppdrag et par ganger, og da var AG-3 mitt tjenestevåpen. Dette våpenet har vært en trofast sliter i Forsvaret i en mannsalder, men er nå så godt som faset ut og erstattet av HK-416. Dette våpenet kjenner jeg svært lite til, men vi skal prøve å bli bedre kjent med det senere. Det er nok delte meninger om AG-3, men at det stort sett var et robust og sikkert våpen – er det liten tvil om. Noen mente nok at det var litt for stort og tungt, og det kan jeg langt på vei være enig i. Som infanterist hadde vi lange utmarsjer og ofte under krevende forhold, og da merker man godt at AG-3 var et tungt våpen ha bære med seg – i tillegg til alt annet utstyr man skulle frakte med seg i laget. Men det var et kraftig våpen, og ved riktig stell og vedlikehold var det sjeldent at det var tekniske problemer ved bruk.

Automatgeværet AG-3
Automatgeværet AG-3

Lisensprodusert våpen

Den tyske varianten av våpenet, heter G3 og er produsert av Heckler & Koch. Begge våpen har samme tekniske data, og kaliber er 7,62 x 51 mm – som også går under navnet «Natoammunisjon». Det var Kongsberg Våpenfabrikk, som produserte AG-3 for bruk i Forsvaret. På slutten av 1960-tallet kom man i gang med produksjonen, og prisen pr. våpen var i overkant av 6000 kroner -målt etter prisnivå i 1996.

Vest-Tyskland hadde behov for et nytt enhetsvåpen

G3 som altså var Tyskland sitt enhetsvåpen, kom i bruk i 1959 altså cirka 10 år før Norge begynte å bruke sin lissens produserte AG-3. Det norskproduserte våpenet var kort sagt, en noe modernisert utgave av Tyskland sin G3.

Lang prosess

Det var ikke gitt at det skulle bli AG-3 som i sin tid ble valgt som det nye enhetsvåpenet i Forsvaret på 1960-tallet. Det var flere kandidater som var inne til vurdering, blant annet var en ombygging av Garand-geværer en mulig løsning. Dette var et prosjekt i samarbeid med italienske Beretta, og samarbeidet kunne tatt en helt annen vending enn det som faktisk ble resultatet med valget av AG-3. Det er en lang prosess og mye historie, knyttet til arbeidet før valget falt på tyske Heckler & Koch. Kongsberg Våpenfabrikk sikret seg tidlig kontrakt, på produksjon av reservedeler til det tyske G3-geværet. Det sies at dette var mye av årsaken til at AG-3 ble valgt, og at det lå en gjenkjøpsavtale i bunnen for det hele.

Lang prosess
Lang prosess

2 versjoner

Det finnes også to versjoner til, av dette våpenet. Det ene var ganske tallrikt, og var utstyrt med innskyvbar kolbe – jeg kan godt huske at kavaleriet brukte denne versjonen. Dette var rett og slett for å spare plass inne i stridsvognene, som ofte var trange og lite praktiske. Betegnelsen på dette våpenet, var AG-3 F1 og fantes nok i andre avdelinger enn kavaleriet også. Så sent som i 2007 ble en del AG-3 oppgradert, og denne versjonen heter AG-3 F2. I 2019 ble det bestemt at AG-3 skal fases helt ut, og HV var en av de siste avdelinger som brukte AG-3 som tjenestevåpen. HK-416 er også et Heckler & Koch-våpen, og skal i sin helhet erstatte AG-3 som standardvåpen i det Norske Forsvaret.