De gamle skytterlagene i Oslo

Jeg viser til artikkelen jeg skrev om Skarpskytten Skytterlag, og de forskjellige skytterlagene som etter hvert ble en del av Skarpskytten. Det at man finner skyttermiljøer kun på bygda, viser seg i alle fall ikke å stemme. Hovedstaden har faktisk en lang og god tradisjon på dette området, og vi skal også se på hva ungdommen fra bygdene gjorde når de kom til Oslo for å arbeide. Jeg tenker at vi er ferdige med Skarpskytten Skytterlag sin historie, i alle fall i grove trekk. Det at det sosiale kanskje var like viktig som selve skytingen, var nok ikke tilfelle bare for Skarpskytten. Det er nok slik mange steder den dag i dag, og jeg tenker at dette er riktig og viktig – for med et sosialt godt miljø kan man få til det meste.

Skytterstevne på Bygdø

La meg med en gang starte med å si, at Bygdøy faktisk het Bygdø i eldre dager. Så for å være historisk korrekt. Skriver jeg altså Bygdø i denne artikkelen. Det var i 1860 at noen fikk idéen om å arrangere skytterstevner, ute på den flotte halvøya vest i hovedstaden. Navnet på nåtidens Oslo i 1860, var som sikkert mange av dere vet; Christiania. De som kom på idéen om skytterstevner på Bygdø, tok naturlig nok kontakt med Christiania Vaabenøvelseforening – som på denne tiden var nystartet. Dette er samme forening, som senere fikk navnet Oslo Skytterlag.

Henrik Ibsen

Det er ikke noen tvil om at skytterstevnene ble viktige for hovedstaden, og det at selveste Henrik Ibsen skrev en sang om dette – viser at hele byen var opptatt av det som skjedde. Det skjedde mye på disse stevnene ute på Bygdø, og det var faktisk her forløperen til det som senere skulle bli Norges Idrettsforbund – for første gang ble tatt opp.

Permanent forening for skyteledelse

Som overskriften viser, var det dette som herrene på Bygdø ønsket å starte. Under banketten kom denne diskusjonen opp, og det ble stiftet en forening med det lange navnet «Centralforeningen for utbredelse av legemsøvelser og vaapenbruk» Snakk om et langt og tungvint navn, men slik var det altså på den tiden tydeligvis. Foreningen ble stiftet i 1861, er altså forløperen til Norges Idrettsforbund.

Oslo Nordre Skytterlag

Byen ble delt opp i tre skytterlag, dette mest fordi man måtte ha nok lag til det nye samlaget «Kristiania Folkevæbningsamlag» som ble stiftet i 1883. Byen hadde Kristiania Vestre, Kristiania Østre og Kristiania Nordre, som alle da altså ble en del av «Kristiania Folkevæbningsamlag»

Den første banen som Oslo Nordre Skytterlag hadde, lå på Kjelsås ikke langt fra jernbanestasjonen. Dette var en flott bane, med en god beliggenhet. Men det skulle vise seg at skytterlaget ikke fikk beholde banen lenge, da leieavtalen med grunneier ble sagt opp i 1899. Etter dette ble Oslo Nordre Skytterlag, nødt til å se seg om etter nye baner – noe som faktisk ikke ble så lett.

Skytterlaget for bønder og innflyttere

Jeg nevnte i en tidligere artikkel så vidt Skytterlaget Rifleringen, og at dette var et utspring fra Bondeungdomslaget. Dette ble et populært skytterlag, og et samlingspunkt for byens innflyttere. Dette skytterlaget ble stiftet samme år som unionsoppløsningen fra Sverige, altså i 1905. De leide standplasser av Oslo Østre, på selveste Årvollbanen.

© 2020 os-skyttarlag