Svartkrutt klubbene

Gamle våpen lever fremdeles

Moderne våpen og moderne skytterlag er det mest blest om, men jeg har nylig blitt kjent med en helt annen verden. Det er en hel gruppe entusiastiske skyttere som har fokus på de gamle våpnene. Her snakker vi heller ikke om våpen fra de siste tiårene, men enda lenger tilbake i tid: svartkrutt.

Kunnskap som holdes i live

Det er alltid morsomt å lære noe nytt og jeg har nylig litt bedre kjent med svartkrutt miljøet. Et miljø fylt med entusiastiske og lidenskapelige skyttere som tar vare på tradisjonene. Dette er tradisjoner og kunnskap som ellers vil gå i glemmeboken.

Et våpen som avfyres med svartkrutt må bruke spesielle patroner og må lades med omhu. Svartkrutt er ikke enkelt å håndtere. I tillegg må alle patronene støpe, de må altså lages for hånd. Dette fordi man ikke lenger får kjøpt blyhagl eller blypatroner. Salget av dette ble stoppet etter at det ble innført stopp mot bruk av blypatroner og bly ammunisjon i 2005. Svartkrutt unionen og skyttere som bruker svartkruttvåpen har dispensasjon for bruk på bane.

En viktig årsak til dispensasjonen er at de gamle riflene ikke tåler moderne stålkuler. Skal man kunne bruke våpnene og holde tradisjonen i hevd, må de derfor selv ta jobben med å støpe patronene og selvsagt alt vedlikehold.

Lokale konkurranser, NM og VM

Det arrangeres flere konkurranser hele året igjennom hvor skytterne kan teste treffsikkerheten mot hverandre. Våpenets alder har mye å si på forventet treffsikkerhet. Derfor kan man ikke stille våpen fra forskjellige tidsaldre mot hverandre. Så det det blir svært mange kategorier og i noen av konkurransene er det bare et fåtall som stiller opp.

Jeg har vært tilskuer på flere konkurranser i det siste, i tillegg til å ha fått prate med flere av de entusiastiske skytterne. Det jeg har merket meg er at de har mye tålmodighet. I flere av konkurransene med de eldste våpnene, er det to personer som konkurrere. Den ene lader våpenet og den andre skyter. Årsaken er rett og slett tid, fokus og kraft. Våpenet kan være tungt å lade og skytteren må fokusere på å treffe blinken, ikke å skulle styre med våpenet.

Videre er det ikke uvanlig at våpenet ikke fungerer optimalt. Med våpen som er mer enn 100 år gamle, kan man egentlig ikke forvente noe annet. Jeg er imponert over at de faktisk skyter så treffsikkert og ikke minst, trygt som de gjør. Skyterne har fortalt meg at de selv gjør det meste av vedlikeholdet, og det er mange små deler som må smøres og stelles. Det er sjelden de sender våpenet bort for ettersyn. Unntaket er om det er et våpen som trenger restaurering, om man lurer på om det er trygt eller om det er viktige deler som begynner å sitte for løst. Da lar de ekspertene ta over.

Har du sjansen til å stille opp på en av stevnene hvor man skyter med svartkrutt, så anbefaler jeg det på det sterkeste. Det er en opplevelse å se dem i aksjon, og ikke minst høre dem. Svartkrutt er ikke som moderne våpen, dette våpenet hører du!

Svak rekruttering

Skytterlag, skytterklubber og andre som driver med skytevåpen har alltid slitt litt i motbakke når det kommer til rekruttering. Ikke alle synes det er morsomt å stå og sikte på en blink i timevis. Heldigvis har rekruteringen tatt seg litt opp de siste årene, og det er spesielt hyggelig å se flere kvinner i både konkurranser og i foreninger.

Svartkrutt klubbene sliter mer i motbakke enn de fleste andre. Dette er helt klart en sport for de spesielt interesserte, mye på grunn av forarbeid og at man må interesse for gamle våpen. Flere kvinner er aktiv i klubbene, men gjennomsnittsalderen på medlemmene begynner sakte å krype oppover. Rekruttering av yngre medlemmer står litt i stampe.

En viktig grunn er nok at mange vil hjem til sofaen, kaffen og avslapping. Personlig slenger jeg føttene i sofaen etter en endt arbeidsdag og finner frem nettbrettet. Så får jeg pulsen ned med å skyte litt tanks og spinne hjul på iPaden. Å skulle komme meg opp av sofaen for å støpe patroner og pusse riflene ligger ikke helt for meg, enda.

Jeg foretrekker mindre krevende våpen, men dette kan jo endre seg når pensjonsalderen nærmer seg. Det er en grunn til at gjennomsnittsalderen er høy. Målet for svartkruttklubben er å ha nok medlemmer til at man fortsetter å avholde konkurranser og kan videreføre kunnskapen.

Det er heldigvis ikke bare i Norge at denne sporten er populær. Det er nok av konkurranser man kan delta i, over hele verden. Så lenge vi har en stabil kjerne med norske entusiaster, vil det være muligheter til å få litt dra hjelp fra utenlandske klubber og ikke minst, få praktisk hjelp i forhold til opplæring.  Så kan vi bare håpe at jeg, og flere med meg, lar oss inspirere og hiver oss med i klubben når vi får mer fritid.

© 2021 os-skyttarlag